Ja, - jeg er jo faktisk dét!
Junior og jeg ble sittende og fundere over ting og tang over kveldsmaten i kveld. Vi kom frem til at vi har det veldig bra her hos oss, men at de i Japan ikke har det så bra akkurat nå.
Han er veldig klar over hva som har skjedd i Japan og er veldig nysgjerrig angående det som har skjedd. Der er det mange som har mistet alt de eide... Som mamma må man finne de rette svarene på spørsmålene som kommer. Men, svarene må være sanne...
Jeg ble jo sittende og tenke litt etter at junior hadde lagt seg... Konklusjonen min er at jeg faktisk er veldig priviligert. Dette blir vel kanskje litt vel mye fokus på "luksus", men dere får prøve å "se" hva jeg vil frem til...
Jeg har jo verdens herligste 8-åring.
♥
Jobb har jeg, - fulltids og uten skiftordning.
Egen bil har jeg! Den er gammel og snart ferdig nedbetalt.
TV-apparatet mitt er nesten nytt; 42" flatskjerm.
Junior har kjøpt seg egen flatskjerm for sine bursdagspenger.
Har alle hvitevarer jeg behøver.
Jeg har råd til å kjøpe nye klær både til junior og meg selv.
En liten ferietur blir det også råd med til sommeren igjen.
Mat på bordet hver dag er heller ikke noe problem.
:)
Mat på bordet hver dag er heller ikke noe problem.
:)
Ikke minst: jeg har min EGEN leilighet! Vel og merke borettslag, men den er miiiiin likevel. :) Tenk dét, - jeg fikk til å kjøpe meg noe helt eget til meg og junior. Etter å ha leid i noen år, fikk jeg endelig til å kjøpe meg denne leiligheten i 2007.
♥
Noe som også er godt, er at jeg den siste tiden har råd til å kjøpe meg noe ekstra av og til. Sånn har det ikke bestandig vært...
Det ikke alle som har det så bra.
Dessverre!
♥
Nå er det snart kveld her i huset.
Ønsker dere alle en god kveld.
Her ventes det uvær om vi skal tro værmeldingen...
Syns forresten det er koselig å se at jeg har fått enda noen flere følgere.
Klem
4 kommentarer:
Herlig blogg.Legger meg til som følger
Ja, det setter litt perspektiv på hvor godt vi egentlig har det når man ser bildene fra Japan. Så en reportasje i går om noen eldre menn som fikk bade i en militærforlegning, helt utrolig for en glede han ene viste!
Klem fra Britt
Så enig med deg, jeg prøver å hele tiden minne meg selv og barna mine på det. Jeg er veldig takknemlig for at vi kan ha det så godt, men allermest for at vi akkurat nå er friske og hele..
Ønsker deg en superfin onsdag.
KLemklem
Takk for hyggelig kommentar! Det ser nok ut til å bli marokkansk ja. Artig at det er enstemmig så langt. Det hadde jeg ikke trodd! :)
Ja, det er viktig å huske på hva man har å være glad for, istedenfor å fokusere på det man ikke har! Jeg var alene med eldstemann fra han var ett år til han ble 7 år. Studerte også i den tiden, så det var trangt økonomisk, ofte! Men jeg husker det bare som en svært lykkelig tid... for vi hadde bestandig det viktigste, og ikke minst hverandre. :)
Etter et relativt kort ekteskap ble jeg alene med de to minste.
Nå er jeg i full jobb, så økonomien er bedre, men ikke bedre enn at jeg må tenke økonomi i det jeg gjør. Men det er helt greit, for da betyr jo tingene så mye mer når man kan unne seg noe ekstra! :) Og jeg tror ikke unger har vondt av å vite at man må tenke økonomisk. Det er sundt for dem å ta med seg videre! Og vi har så definitivt alt vi trenger! :)
Det har hendt på veien at venner har nevnt ordene "stakkars deg som...", men det er bare tull! Ved å være alene med ungene har jeg fått følge og prioritere dem så tett og høyt, og jeg har lært så mye om hva lykken i livet egentlig er. :)
Og ikke minst er jeg blitt en sterk og selvstendig dame med ben i nesen. ;)
Ønsker deg en flott dag!
Legg inn en kommentar